Sekvele hjerneskade

Disse, for denne tilstand mest relevante stikkord, bør inngå i en vanlig klinisk henvisning.

Fam/ Sos: Arbeids-  og familiesituasjon.

Anamnese: Komorbiditet. Diagnose og behandling. RehabiliteringIndividuell plan?

Aktuelt: Symptomer/plager. Funksjonsnivå og livskvalitet. Tiltak og oppfølging. Mål?

Suppl. us: Evt. Barthel-skår.

Vurdering: Pasienten henvises for ...

Obs!: Tolkebehov? Oppdatert- medisinliste og mobil tlf.nr.

Fam/ Sos: Arbeids-  og familiesituasjon.

Anamnese: Komorbiditet. Diagnose og behandling. RehabiliteringIndividuell plan?

Aktuelt: Symptomer/plager. Funksjonsnivå og livskvalitet. Tiltak og oppfølging. Mål?

Suppl. us: Evt. Barthel-skår.

Vurdering: Pasienten henvises for ...

Obs!: Tolkebehov? Oppdatert- medisinliste og mobil tlf.nr.

Forhold av betydning for rettighetsstatus og prioritering av henvisning.
  • dysfagi med aspirasjonsfare (måltidsrelatert)
  • plager med hoste
  • residiverende infeksjonsproblematikk
  • nevropatiske smerter (kompleks regional smertesyndrom)
  • lengre varighet
  • høy smerteintensitet
  • betydelig plager som medfører funksjonsnedsettelse
  • redusert livskvalitetfølger av hjerneskade som påvirker daglige gjøremål der det ikke er utredet om det foreligger kognitiv svikt
  • rehabiliteringspotensial ("terskel" for funksjonell bedring - forflytning, gangfunksjon, kommunikasjonsevne, syn, alder, komorbiditet)
  • endring i forhold ved pasienter med minimal bevissthet/vegetativ tilstand
  • adekvat utredning i kommunehelsetjenesten har ikke gitt avklaring
  • potensial for bedre funksjonsnivå med større selvhjulpenhet og derav mindre hjelpebehov
  • langvarig og moderate plager uten vesentlig funksjonsutfall
  • arbeidsevnevurdering
  • mobilitetsvurdering
  • avansert hjelpemiddelvurdering (kommunikasjonshjelpemidler)
  • spesialiserte ortopediske hjelpemidler
  • motivasjon til retur til arbeid
  • betydning av tilstanden for personens livskvalitet
 
  • Kortere frist hvis pasienten er plaget av sonden eller andre forhold tilsier rask vurdering av behov for avvikling.
  • Potensial for bedre funksjonsnivå med større selvhjulpenhet og derav mindre hjelpebehov.
  • Vekttap som eneste symptom vurderes avhengig av progresjon.

Plan for lokal oppfølgning i kommunen er viktig for;
  • vurdering av aktuelle funksjonsfall og
  • utarbeidelse av en ny og mer tilpasset plan ifm rehabilitering hos spesialisthelsetjenesten. 



§ 2-5  Pasient og brukerrettighetsloven:
Rett til individuell plan Pasient og bruker som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern.

§ 7-1 Helse og omsorgstjenesteloven - Individuell plan Kommunen skal utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte. Dersom en pasient eller bruker har behov for tilbud både etter loven her og spesialisthelsetjenesteloven eller psykisk helsevernloven, skal kommunen sørge for at det blir utarbeidet en individuell plan, og at planarbeidet koordineres.

Kilde:


 For oppfølgning av denne tilstand vises til relevant faglitteratur.
 

Kilde: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 26.11.2020
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Spiseobservasjon, videofluorskopi og vurdere avvikling av sonde.
Veiledende frist for start utredning
26 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Kortere frist hvis pasienten er plaget av sonden eller andre forhold tilsier rask vurdering av behov for avvikling.

Utdypende forklaring på tilstand
Følger av hjerneskade (traumatisk - atraumatisk - hjerneslag).
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Spiseobservasjon og videofluoroskopi. Vurdere aspirasjonsfare og potensial for rehabilitering av svelgfunksjon. Vurdering av behov for sonde.
Veiledende frist for start utredning
4 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • dysfagi med aspirasjonsfare (måltidsrelatert)
  • plager med hoste
  • residiverende infeksjonsproblematikk

Vekttap som eneste symptom vurderes avhengig av progresjon.

Utdypende forklaring på tilstand
Følger av hjerneskade (traumatisk - atraumatisk - hjerneslag).
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Medisinsk vurdering
Veiledende frist for start utredning
4 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Akutt progredierende funksjonssvikt må eventuelt vurderes som øyeblikkelig hjelp eller med kortere frist.

Utdypende forklaring på tilstand
Følger av hjerneskade (traumatiske - atraumatiske - hjerneslag).
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Tverrfaglig vurdering, medikamentell behandling, injeksjoner (blokader og botulinumtoksin) og vurdering intratekal baklofen.
Veiledende frist for start utredning
8 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • nevropatiske smerter (kompleks regional smertesyndrom)
  • lengre varighet
  • høy smerteintensitet

Potensial for bedre funksjonsnivå med større selvhjulpenhet og derav mindre hjelpebehov.

Utdypende forklaring på tilstand
Følger av hjerneskade (traumatisk - atraumatisk - hjerneslag).
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Medisinsk vurdering, urodynamisk utredning, tverrfaglig vurdering (uroterapeut/stomiterapeut), sexolog og medikamentell behandling.
Veiledende frist for start utredning
12 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • betydelig plager som medfører funksjonsnedsettelse
  • redusert livskvalitet
Utdypende forklaring på tilstand
Følge av hjerneskade (traumatisk - atraumatisk - hjerneslag).
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Tverrfaglig vurdering, utredning av kommunikasjonsevne, nevropsykologisk utredning og kompenserende tiltak.
Veiledende frist for start utredning
12 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • følger av hjerneskade som påvirker daglige gjøremål der det ikke er utredet om det foreligger kognitiv svikt
  • rehabiliteringspotensial ("terskel" for funksjonell bedring - forflytning, gangfunksjon, kommunikasjonsevne, syn, alder, komorbiditet)
  • endring i forhold ved pasienter med minimal bevissthet/vegetativ tilstand
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Tverrfaglig utredning av rehabiliteringspotensial, nevropsykologisk utredning og observasjon.
Veiledende frist for start utredning
26 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • adekvat utredning i kommunehelsetjenesten har ikke gitt avklaring
  • potensial for bedre funksjonsnivå med større selvhjulpenhet og derav mindre hjelpebehov
  • langvarig og moderate plager uten vesentlig funksjonsutfall
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Tverrfaglig vurdering, nevropsykologisk utredning, arbeidsutprøving, utprøving med kjøretest og helsepedagogiske tilbud.
Veiledende frist for start utredning
26 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • arbeidsevnevurdering
  • mobilitetsvurdering
  • avansert hjelpemiddelvurdering (kommunikasjonshjelpemidler)
  • spesialiserte ortopediske hjelpemidler
  • motivasjon til retur til arbeid
  • betydning av tilstanden for personens livskvalitet

 Se dette kapittel i veilederen Se alle kapiteler i veilederen

Kild: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 26.11.2020

Hjemmeboende personer som har utfall/funksjonssvikt mer enn ett år etter hjerneslaget, bør ved behov vurderes med henblikk på vedlikeholdstrening for å opprettholde ervervet funksjon.

SIGN: D4.

Både den slagrammede og de pårørende bør involveres tidlig i rehabiliteringsprosessen.

SIGN: D4.

Systematisk evaluering av tiltak bør gjennomføres regelmessig så lenge rehabiliteringsprosessen varer.

SIGN: D4.

Hjemmeboende personer med hjerneslag som har stabil funksjonssvikt etter initial rehabilitering bør etter 6-12 måneder få vurdert sitt funksjonsnivå og om de kan ha nytte av videre rehabilitering. Eventuell videre rehabilitering bør knyttes opp mot konkrete og realistiske mål.

SIGN: B1a.


Se alle kapiteler i veilederen Se alle kapiteler i veilederen
 

Kild: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 26.11.2020

 Sykemelding- generell del