Prostatakreft - Φ

Prostatakreft

1 Mistanke om kreft

Mistanke om prostatakreft oppstår primært når forhøyet PSA påvises ved generell helseundersøkelse. Vannlatingsbesvær eller smerter som følge av prostatakreft skyldes oftest at sykdommen er lokalt avansert eller har spredt seg til skjelettet.

Ved mistanke om prostatakreft gjøres:

• Generell klinisk undersøkelse
• Digital rektal eksplorasjon (DRE)
• Ved patologisk palpasjonsfunn skal pasienter henvises uavhengig av PSA
• Måling av PSA. Ved normal DRE måles PSA to ganger med 3 ukers mellomrom.
• Ved forhøyet PSA skal urinretensjon og infeksjon utelukkes. Ved infeksjon skal PSA-måling gjentas etter 1-2 måneder

2 Filterfunksjon

Filterfunksjonen ivaretas av urolog.

Følgende undersøkelser/tester skal utføres:

• Klinisk undersøkelse, inkludert DRE
• Vurdere PSA-måling
• Vurdere komorbiditet og pasientens allmenntilstand

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Urolog/urologisk poliklinikk (unntaksvis fastlege) vurderer om det er begrunnet mistanke om kreft i prostata på bakgrunn av:

• Forhøyet PSA
• Suspekt palpasjonsfunn
• Samlet klinisk vurdering

4 Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for prostatakreft.

Det skal fremgå tydelig i henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om prostatakreft.

5 Kommunikasjon

Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til pakkeforløp informere pasienten om:

• Den begrunnede mistanken om prostatakreft
• Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

• Menn med påvist prostatakreft hos to første-gradslektninger under 60 år
• Menn med påvist prostatakreft hos tre nære førstegradsslektninger uavhengig av alder
• Menn med påvist mutasjon i BRCA2-genet

Se også Pakkeforløp for prostatakreft.

Prostatakreft (Y77 Ondartet svulst i prostata)

• Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
• Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår og en periode etter at behandlingen er avsluttet.
• Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
• Mange pasienter med denne typen kreft vil bli friske eller lever lenge med sykdommen i god funksjon. Det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
• I sjeldne tilfeller hvor det er dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
• Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.