Endret avføringsmønster < 40 år

(D18)

Disse, for denne tilstand mest relevante stikkord, bør inngå i en vanlig klinisk henvisning.

Fam/ Sos: Arv.

Aktuell: Tap av matlyst? Nattlig diare?

Funn: AT. abdomen. DRE. Patologiske lymfeknuter?

Suppl. us: Hb, LPK, SR, CRP, Na, K, Krea, Ca, alb. ALP, bilirubin , ferritin, Hemofec, FeCal-test, CEA.

Obs!: Tolkebehov? Oppdatert- medisinliste og mobil tlf.nr.

Fam/ Sos: Arv.

Aktuell: Tap av matlyst? Nattlig diare?

Funn: AT. abdomen. DRE. Patologiske lymfeknuter?

Suppl. us: Hb, LPK, SR, CRP, Na, K, Krea, Ca, alb. ALP, bilirubin , ferritin, Hemofec, FeCal-test, CEA.

Obs!: Tolkebehov? Oppdatert- medisinliste og mobil tlf.nr.

Forhold av betydning for rettighetsstatus og prioritering av henvisning.
Forhold som øker risikoen for alvorlig sykdom:
  • arvelig disposisjon for kolorektal neoplasi, som polyppose og tarmkreft hos flere første- og annengradsslektninger
  • klinisk relevante utfall i laboratorieprøver som jernmangel og mer enn én positiv calprotectinprøver i avføring
  • symptomer på redusert allmenntilstand og tap av matlyst
  • nattlig diare
Forhold som reduserer risikoen for underliggende alvorlig sykdom:
  • IBS tilstand som er utredet tidligere
  • luftplager og vekslende avføring også før endring i avføringsmønster
  • førstegradsslektninger med IBS-lignende kroniske plager

Kilde:


For oppfølgning av denne tilstand vises til relevant faglitteratur.

Kild: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 17.11.2019

Uforklart endring i avføringsmønster - pasient under 40 år (veiledende frist 26 uker)

Utdypende forklaring på tilstand
Nyoppstått, tiltagende og vesentlig endring i avføringsmønster som har vedvart 6 uker eller lenger og som ikke har sammenheng med tarminfeksjon eller kjent tarmsykdom. Innbefatter ikke lettere endringer i avføringsmønster som følge av endringer i vannkvalitet, næringsinntak, fysisk aktivitet eller bytte av bosted/utenlandsreise. Hos pasienter med kjent irritabel tarmsyndrom inngår endringer i avføringsmønster i tilstanden, og endringer som ligger innenfor den variasjon pasienten over tid erfarer, faller ikke under denne veilederen.
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Undersøkelse av primært tykktarm, eventuelt tynntarm, bukspyttkjertel, lever og galleveier avhengig av klinikk og funn.
Veiledende frist for start utredning
26 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Forhold som øker risikoen for alvorlig sykdom og som tilsier kortere frist:

  • arvelig disposisjon for kolorektal neoplasi, som polyppose og tarmkreft hos flere første- og annengradsslektninger
  • klinisk relevante utfall i laboratorieprøver som jernmangel og mer enn én positiv calprotectinprøver i avføring
  • symptomer på redusert allmenntilstand og tap av matlyst
  • nattlig diare

Forhold som reduserer risikoen for underliggende alvorlig sykdom:

  • IBS tilstand som er utredet tidligere
  • luftplager og vekslende avføring også før endring i avføringsmønster
  • førstegradsslektninger med IBS-lignende kroniske plager

Kjennetegn ved tilstander der det ikke bryter med medisinsk forsvarlighet om det ikke gis rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten:

  • symptomer med lav alvorlighetsgrad og lav risiko (klart lavere enn realistisk risiko) for alvorlig sykdom, og som derfor kan følges videre i primærhelsetjenesten
  • symptomer med lav risiko som har "kommet og gått over tid" og som ikke progredierer
  • normale blodprøver, avføringsprøver, herunder flere negative med hensyn til blod og calprotectin og andre relevante undersøkelser
  • pasienten har vært til en eller flere utredninger på grunn av tilsvarende symptomer i løpet av de siste årene, og symptombildet er ikke vesentlig endret

Se dette kapittel i veilederen Se alle kapiteler i veilederen  
 
 

Kild: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 17.11.2019
  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Ved behov for mer enn 7 dagers sykmelding revurder tilstand og situasjon
  • Dersom arbeidssituasjonen anses som medvirkende årsak bør tilrettelegging på arbeidsplassen vurderes, og evt kontakt med bedriftshelsetjenesten.
  • Hvis arbeidsforhold er en vesentlig årsak til uakseptable plager og tilrettelegging ikke er mulig bør skifte av arbeid vurderes.
  • Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes.


  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Inntil 5 dagers sykmelding unntaksvis ved uttalte smerter og/eller ukontrollerbar avføring. Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes
  • Ved behov for mer enn 7 dagers sykmelding revurder tilstand og situasjon

Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig,

  • Når nærmere diagnose er satt, se anbefaling for denne.
  • Sykmelding kan benyttes hvis arbeidsevnen er betydelig nedsatt. Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes.
  • Utredning alene gir ikke grunn til sykmelding.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Sykmelding er ikke nødvendig hvis allmenntilstanden er god og det er liten mistanke om smittefare, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • 1-5 dager med egenmelding eller sykmelding kan være nødvendig ved nedsatt slapphet eller usikkerhet om smittefare.
  • Ved fortsatt behov for sykmelding etter 1 uke vurder tilstand og situasjon
  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Ved langvarige plager bør diagnosen om mulig endres.
  • Utredning alene gir ikke grunn til sykmelding.

Se dette kapittel i veilederen Sykemelding- generell del Se alle kapiteler i veilederen